Av Håvard Harr Lillevik og Trond Løvbakk
Turen i innlegget var en akklimatiseringstur for bestigning av Mont Blanc to dager senere. Hensikten med akklimatisering er å tilvenne kroppen den redusert mengden oksygen som er tilgjengelig i luften oppe i høyden. Mont blanc du tacul er en omkringliggende topp i Mont blanc massifet. Fjellet er 4248 meter høyt.
GPS-data og rutevalg ligger nederst i rapporten.
Adkomst
Vi tok gondolbane fra Chamonix sentrum til Aiguille du midi. Pris for tur- retur billett var 69 Euro pr. pers. Oppdaterte priser finnes her. Det anbefales å kjøpe billetter tidlig på dagen. Billettene selges for tidsbolker igjennom dagen. Så om du er sent ute med å kjøpe risikerer du å ikke få plass, eller få plass veldig sent på dagen.
Når man ankommer gondolstasjonen på toppen av Aiguille du midi går man ut av bygningen og krysser broen. Deretter holdes man venstre for å komme til tunnelen som fører ut på ryggen som leder ned til Col Du midi. Vi klatret sent i juli i et unormalt varmt år. Dette førte til at ryggen ned til isbreen var smal og porøs.
Overnatting
etter å ha gått ned ryggen kom vi til Col du midi. Her satt vi opp telt et stykke ute på isbreen for å overnatte. Det er tillatt å slå opp telt i området. Topplaget av snøen var ujevnt, men dette jevnet vi med spader. For snøsmelting gravde vi litt ned i snøen for å finne snø som så ren ut.
Under et toalettbesøk på natten vitnet jeg stjerneklar himmel, lite lysforurensning, og flere lag med klatrere på vei opp Mont Blanc du tacul for å klatre Trois monts ruten til Mont Blanc. Jeg fikk tatt dette bildet ved å sette kamerat på bakken med lang lukkertid.
Toppstøtet
Neste morgen diskuterte vi om forholdene på fjellet var gode nok til å klatre det. Det var svært varmt, og snøen var derav veldig porøs. I samråd landet vi på å gå bort og sjekke det ut, og om vi var tilfreds ble det klatring. Jeg tok noen bilder med telefoto for å se på ruten, og den så ganske bratt og utsatt ut.
Etter at vi begynte klatringen ble tufølget på 4 redusert til 2. Grunnet en skader og usikkerheter. Jeg og Trond fortsatte oppover basert på at vi så folk klatre ned. Da var nok forholdene brukbare langs ruten. Turen opp på forsiden gikk veldig greit. Det så verre ut nedenifra enn det opplevdes når vi sto i fjellsiden. Når man kommer opp på ryggen til Mont Blanc du Tacul får man utsikt mot Mont Maudit, og bak der ser man Mont Blanc. Siste etappen mot toppen er slakt før man de aller siste høydemeterne til topplatået. Nedenfor toppen ble det litt venting på andre turfølger som var på vei ned. Dette partiet er veldig bratt og trangt. Så vi fikk satt oss ned å nytt utsikten i pausen.
Det er mulig å bestige siste delen med naturlige sikringer dersom man har det. Vi landet på å gå opp i taulag sammen med 10 meter i mellom. På den måten ville den som ikke klatret kunne være på motsatt side av fallretningen til den andre. Dessuten var klatringen svært enkel, og risikoen var lav, men konsekvensen kan være høy. Topplatået er lite, og med 2 stykker her oppe føltes den trang nok. Følelsen av å sitte på toppen ga en ordentlig følelse av å ha klatret en respektabel topp.
nedturen gikk veldig greit for seg. Nedklatringen av toppen gjorde vi på samme måte som når vi gikk opp ved å passe på hvor vi satt i forhold til den som klatret. Nå var det tilbake til leirplass og pakke den før vi returnerte til Chamonix. Neste dag starter det som vil bli en lang tur mot toppen av vest-europas høyeste fjell. Mont Blanc
GPS-data: https://connect.garmin.com/modern/activity/9251975402
