Bestigning av Mont Blanc 24.07.2022. Av Håvard Harr Lillevik og Trond Løvbakk.
Turen beskrevet under er gjort uten guide via den tradisjonelle Goûter Route/Voie Royale. Denne siden av fjellet har blitt sterkt regulert de siste årene. I 2019 ble det innført forbud mot å slå opp telt langs ruten. Før det kunne man sove i telt høyt på fjellet. Dette er det slutt på. Myndighetene krever at man har reservasjon på en av tre turisthytter langs ruten. Fjellguidene har forkjøpsrett på disse reservasjonene, så det kan være vanskelig å få plass uten guide.
Dette er mitt andre forsøk på å bestige fjellet. I 2019 måtte vi snu på Dôme du Goûter grunnet dårlige vær på fjellet. Vi forsøkte å bestige i starten av juni. Dette var siste uken det var tillatt å sove i telt på fjellet. Vi hadde da teltet slått opp utenfor Tête Rousse.
Vi ønsket fortsatt å bestige fjellet på den “rene” måten. Derfor bestemte vi oss for å gjøre et langt toppstøt med 3000 høydemeter over oss. Vi slo leir i skogen for å unngå klammeri med myndighetene. Teltplass fant vi rett ovenfor gondolbanen til Gare du Bellevue 1800m over havet.
GPS spor i kartet under. Rødt spor er brukt oppover, gult spor er brukt ned. Det anbefales å velge gul rute. Den er enklere å navigere i mørke, og er tryggere som sti.
Adkomst.
Vi tok rutebuss fra Chamonix sentrum vest til Les Houches. Derifra tok vi gondolen opp til Gare du Bellevue. Prisen for gondol var 20 Euro pr. pers. Vi etablerte leirplass med telt i skogen på oversiden av stasjonsområdet.
Toppstøtet.
Klokken 20:12 kvelden 23. juli startet vi marsjen mot toppen. Vi gikk langs den alpine jernbanelinjen som har stasjon rett over brinken fra gondolbanen. Det er mulig å gå langs denne jernbanelinjen på kvelden utenfor togtidene. Toget går gjennom tunnel rett før den ankommer endestasjon ved Nid d’Aigle. Her kan man enten gå gjennom tunnelen så fremt ikke toget går. Alternativt er det sti på utsiden av fjellet. Denne stien er noe eksponert. Men dersom målet er toppen av Mont Blanc er denne eksponeringen en oppvarming for turen videre.
Fra endestajsonen ved Nid d’Aigle er det 2 veier man kan gå. Enten følger man skiltet opp til venstre som markerer Tête Rousse, eller så kan man gå rett fram opp mot Refuge du Nid d’Aigle, for så å gå i terrenget opp til Tête Rousse. Vi opplevde at det var vanskelig å navigere seg gjennom moreneterrenget på natten, og vi gikk feil et par ganger. dette brant en del energi og tid. Det anbefales derfor å følge skiltingen opp mot venstre fra endestasjonen til Nid d’Aigle til Tête Rousse. Stien opp er tidvis eksponert for bratt terreng. De mest utsatte partiene har muligheter for å holde seg i wire boltet til fjellet. Det tok oss 1 time og 12 minutter å gå fra Gare du Bellevue til Nid d’Aigle.
Tête Rousse er siste stedet på ruten man tradisjonelt sett kan regnes som ufarlig. Fra Tête Rousse må man passere Grand couloir, som kan være utsatt for steinsprang. Når man krysser Grand couloir anbefales det å gå 1 og 1 person over for å redusere konsekvensen av et steinsprang. Etter Grand couloir og opp til Refuge du Goûter er det 800 høydemeter med klyving i løs og fast stein. Om man går flere sammen her, så er det svært viktig at man passer på å ikke sparke løs stein ned på personer bak. Dette området er av mange ansett som den mest kritiske delen av ruten. På tur opp møtte vi en guide med klient. De var på vei ned da guiden hadde ansett forholdene i fjellet som for dårlig til å satse på toppen. Men han fortalte at det var andre lag med guide som hadde gått fra Refuge du Goûter tidligere på natten. Vi noterte oss mest at andre hadde gått for toppen, så vi fortsatte med samme målet.
Langs dette partiet finner man wire boltet fast i fjell man kan sikre seg i. Det anbefales å utstyre seg med en 120cm lang slynge med vanlig karabin i enden ut fra klatreselen slik at man kan klippe seg inn i wiren hvor man ønsker å sikre seg. Man finner wire i starten og på slutten av dette partiet. Der det ikke går wire er ruten markert med hvite prikker sporadisk langs ruten. Om det er tørt kan man gå uten stegjern. I tilfellet man klatrer tidlig i sesongen, og det er forekomst av is og snø må man benytte stegjern. Jeg har klatret dette partiet under begge forhold. Vi brukte 2 timer og 15 minutter fra Grand couloir til Refuge du Goûter.
man topper ut klyvepartiet på den gamle Refuge du Goûter-hytten. Den nye hytten ligger et stykke til høyre fra hvor man kommer opp. Herifra går resten av turen på snø og is. Dersom man benytter taulag er dette tiden å klargjøre alt utstyret man trenger før man går over på bre.
Fra Refuge du Goûter gjenstår det ca 1000 høydemeter før toppen. Nå følger man ryggen fra Refuge du Goûte og starter stigningen til Dôme du Goûter. Det er normalt synlige spor hvor man skal gå, så å finne veien i klart vær er ikke en utfordring. Først når man har besteget Dôme du Goûter kan man se toppen av Mont blanc. Det tok oss 2 timer og 20 minutter fra Refuge du Goûter til toppen av Dôme du Goûter. På dette stadiet var vi blitt godt sliten, og høyden begynte å gi effekt på prestasjonen.
Når man er på toppen av Dôme du Goûter taper men noen høydemeter på vei mot neste stigning rett nedenfor refuge Vallot. refuge Vallot er en ubemannet hytte tenkt som en nødløsning for klatrere som trenger ly på vei opp eller ned. Hytten er ikke tiltenkt brukt som planlagt overnattingsted for klatrere. Det finnes toaletter på stedet, men disse var svært skitne på øyeblikket. Selve hytten er uten nevneverdig innredning. Gulvet er dekket med gummimatter, og det finnes en liten stabel med fleecepledd man kan låne av dersom man må inn her. Man kan ikke legge igjen søppel her.
Grunnet en spesielt varm sommer med mye smelting gikk ruten herifra en del utenfor normalt rutevalg. Ryggene man skal gå på var blitt svært myke i løpet av dagene, og vi ble tvunget til å gå en omvei som sløyfet seg på nedsiden av toppen igjennom isbreen. Dette var en opplevelse å gjøre, men det innebærer noe mer risiko da man krysser en del snøbroer når man går slik. heldigvis var vi ikke de eneste på fjellet den dagen, så snøbroene var godt prøvd før vi måtte over.
Toppen.
Siste strekning går langs ryggen på Mont Blanc. Man har Italia på ene siden, og Frankrike på andre siden. Når det er skyfritt er utsikten og opplevelsen noe man sjeldent kan finne andre steder. Dette er toppen av Vest-europa. vi hadde to andre par klatrere på toppen samtidig som oss. Toppflaten er ganske stor, så det føles ikke trangt om man ikke er der alene. Fordelen med å møte andre er at man kan ta bilder for hverandre. Vi var på toppen i 15-20 minutter før vi snudde og gikk ned igjen.
Returen.
Turen ned går samme vei. Vi var svært redusert på søvn da begge hadde vært våken i nesten 29 timer, og hadde gått 3000 høydemeter siden vi startet turen. Ingen av oss fikk noe søvn før vi startet å gå kvelden før. Vi så oss derfor nødt til å stoppe på refugee Vallot i 3 timer for å få noe søvn. Vi fant oss noe Fleecepledd og la oss for å hente noe energi. Kvaliteten på søvnen ble dårlig og sporadisk, men det hjalp for å samle oss for turen ned. Det kom inn et guidet lag for å spise, så da endte vi med å stå opp for å gå. Guiden til turfølget var ikke brydd med at vi sov i hytten. Vi hadde møtt turlaget tidligere på dagen, så de visste at vi hadde gått svært langt og lenge, og insisterte på at vi bare kunne sove videre om vi ønsket. Det betyr ikke at alle guider, eller gendarmerie (militær styrke som patruljerer fjellet med helikopter) er like begeistret for at man bruker hytten uten å ha guide eller booking på Refuge du Goûter eller Tête Rousse.
snøbroer vi tidligere hadde krysset på dagen var blitt redusert i styrke. Mye varme og sterk sol gjorde snøen veldig myk å gå på. Vi så hvor folk hadde tråkket igjennom på snøbroer hvor vi tidligere hadde krysset uten problemet tidligere på dagen. Vi valgte derfor å hoppe over de kortere broene, men kunne ikke annet enn å bare gå og håpe på det beste over de lange broene. Sannsynligvis har noen tyngre passert før deg.
Vi stanset på Refuge du Goûter før vi startet nedstigningen til Tête Rousse. Her er det mulig å kjøpe mat og drikke. De tar kort på hytten. Mat og drikke her er kostbart da alt flys inn med helikopter. Vi betalte 300kr hver for en enkel matrett og drikke. Utenom power gel og tørket frukt ble dette vårt første måltid på over 24 timer da vi spiste på leirplassen ved Gare du Bellevue dagen før. Vi ble spurt om vi hadde reservasjon før vi fikk kjøpe mat av hyttevertene. Det gikk fint å handle uten å bo her, men det gjelder å opptre høflig når man er her. Fjellet har blitt svært regulert, og det var signalert fra myndighetene at klatrere uten reservasjon på hyttene var uvelkommen på denne ruten opp fjellet. Vi opplevde ikke å bli utfordret på tilstedeværelsen vår en eneste gang i løpet av turen.
Vi var svært spent på turen ned Grand couloir. Dagen før krysset vi på natten, noe som betyr at stein høyt oppe sannsynligvis var fryst fast. Nå gikk vi ned tidlig på kvelden, etter at solen har smeltet det som var av is eller snø i høyden over Grand couloir. ca 19.30 var vi ferdig med stegjern, øks og tau. Nå pakket vi det ned, og resten av turen gikk på stein. Det var litt mer vrient å finne veien ned enn opp. Så det gjelder å ta det rolig. Det var et par ganger vi havnet noen meter utenfor ruten og måtte klyve oss inn igjen. Vi hørte ingen steinsprang i Grand couloir på vei ned, og vi følte oss trygge på å krysse. Vi gikk en om gangen over uten noen utfordringer. Vi brukte 1 time og 15 minutter ned igjen, og klarte med det å komme oss til Tête Rousse før mørkets frambrudd.
Siste etappe.
Endelig følte vi at vi hadde lykkes med turen. Nå var mesteparten av risikoen over. Fra Tête Rousse gikk vi stien direkte til Nid d’Aigle. Vi hadde ikke gått denne før, så vi håpte den var enkel å navigere i mørket. Stien er i all hovedsak enkel å følge. Det var noen kortere partier uten tydelig sti, men det er bygget varder man kan se om dagen. Om natten var vi avhengig av hodelykt for å finne fram. Fra Tête Rousse til Gare du Bellevue brukte vi 3 timer. Vi var tilbake i teltet 29 timer etter vi forlot det dagen før.
Ting til ettertanke.
Etappene i høyden tok mye lenger tid enn vi så for oss. Vi gikk veldig raskt i lavlandet. Til tross for at vi tapte 2 timer på å gå feil følte vi at tidslinjen så bra ut. Lite søvn før vi gikk ut påvirket oss mye. Vi hadde allerede vært våkne i 12 timer da vi begynte å gå. Årsaken til at vi gikk på så lite søvn var at vinduet vårt for toppstøtet kun var mulig den dagen grunnet værvindu og tid før hjemreise. Dagen etter vi kom ned var himmelen stort sett skyet over. Sånn sett var det riktig vurdering å gå når vi gjorde det.
Vi fant rennende vann nærme Nid d’Aigle. Her fikk vi drukket en del vann og fylt flaskene. Likevel var 2 liter vann ikke nok for turen opp og ned igjen. Vi burde hatt med 2 softflasks med vann i tillegg til 2 fulle Nalgene flasker. Softflaskene er bra å drikke av når man ikke risikerer at vannet fryser. Så sparer man Nalgene flaskene til det er kaldt slik at man kan banke is i toppen av vannet dersom det blir et problem.
Pakkeliste
Linker til innhold i artikkelen
Pakkelister
komplett: https://lighterpack.com/r/tfsi3r
toppstøt: https://lighterpack.com/r/bn9h01
GPS data
Gare du Bellevue – Mont Blanc: https://connect.garmin.com/modern/activity/9267395669
Mont Blanc – Refuge du Goûter https://connect.garmin.com/modern/activity/9267396134
Refuge du Goûter – Gare du Bellevue: https://connect.garmin.com/modern/activity/9268060143
